Long time, no see!! Det har vært noen tøffe måneder med mye smerter og fatigue, så å skrive her måtte dessverre nedprioriteres. Men du verden så mye som har skjedd siden sist!! Den siste måneden har jeg vært på et rehabiliteringsopphold på Landaasen, en perle som ligger ca 20 min fra Gjøvik. Jeg har gledet meg så mye til dette oppholdet, og var superklar for å få profesjonell hjelp til å mestre å leve med denne sykdommen.
24.april bar det nedover, 5,5 timers kjøretur gjennom daler og over vakre fjell! Jeg kom fram kl. 14.30, og fikk installert meg på rommet jeg fikk tildelt. Det var et stort, fint og luftig rom, helt innerst i hjørnet, som passet meg utmerket med tanke på sosial angst og lydsensitivitet. 🍀💚🙏🏻
Første dag var det infosamling og omvisning, og så velkomstsamtale med sykepleier. Jeg ble så dårlig etter fellessamlingen, og fikk en sykt intens migrene, så det var bare å komme seg i seng. Velkomstsamtalen med sykepleier var det bare å glemme. Men herremin som jeg følte meg ivaretatt fra første stund! Sykepleieren kom på rommet og sjekket hvordan det sto til, og kom senere med kveldsmat på rommet! Veldig betryggende!
Men anfallene sto i kø, og den første uka var jeg mer eller mindre i koma 😅 Jeg kan le av det nå, men det var så ille at jeg bare ville reise hjem igjen de første dagene. Å gå inn i spisesalen blant så mange mennesker jeg ikke kjente, var så forferdelig ubehagelig. Fire ganger om dag. Og det var så mye summende støy der, selv om lydøret på veggen var grønt, var det veldig smertefullt å være der inne. Etter 2 år sykemeldt og uten store kontakten med omverdenen, skjærte hver lyd gjennom marg og bein. Økt lydsensitivitet er et av symptomene på Cronic fatigue og Fibromyalgi, og jeg fant ut at det er sånn med hørselen som med mye annet, at når man ikke trener øret på å tåle lyd, så blir det bare mer og mer følsomt.
Så jeg bet tenna sammen, og bestemte meg for at det her skal jeg faen meg klare! Unnskyld språkbruket🙈
Så etter en uke, begynte jeg gradvis å finne meg til rette. Jeg fant forskjellige måter å porsjonere ut energi på, blant annet var det bedre å komme litt sent til matsalen, da var det som regel litt mindre folk og støy.
Jeg var på muskel- og skjelettgruppa, og det var veldig bra foredrag om smerter, smertemestring, søvnproblematikk m.m. Anbefaler å ta en titt på https://www.retrainpain.org/norsk om du vil lære mer om smerte!
Som nevnt så har jeg jo alltid hatt sosial angst i større eller mindre grad. Og for å holde den i sjakk, er det viktig å sosialisere seg, noe som jeg ikke har fått gjort pga sykdommen, og da ble det jo ganske så utfordrende å nå komme hit! Her skulle vi både spise, ha forelesninger, gruppeoppgaver og trene sammen! 😰😅🙉 Imagine that!!
Men du verden for en fantastisk fin gjeng jeg fikk på gruppe! Alle var så inkluderende og hyggelige!! Jeg er så takknemlig for alle de gode samtalene, tips og råd vi fikk utvekslet, forståelsen og medfølelsen, det å sitte å snakke sammen, og så gråter man og så kommer det fler og det er liksom bare helt normalt, og så lo vi, og gråt litt mer, og lo enda mer 😂🤣❤️
Jeg kunne skrevet side etter side om dette oppholdet, men jeg skal begrense meg, og summere opp med at det var utrolig fint og lærerikt. Og den profesjonelle hjelpen jeg fikk der var helt suveren. Det å få komme et sted å bare fokusere på helsen din i 4 uker, uten ytre "forstyrrelser" er jeg så takknemlig for at vi har tilbud om her i Norge!! Jeg må få takke spesielt til fysioterapeuten min, Ariana, for all hjelp og veiledning hun ga meg. Det å bli møtt med en sånn forståelse og kunnskap omkring sykdommen var helt fantastisk!
Å takk til dere alle nydelige finingene på gruppa mi for at dere gjorde oppholdet ekstra fint! ❤️😘❤️
Håper vi ses igjen! 🙏🏻
Er det noen som leser det her som skal på Landaasen, så er det bare å spørre meg om dere lurer på noe!
Jeg har laget en liten video fra hvordan jeg opplevde oppholdet som dere kan se her. (Se i HD + 🎧)
Ohh, just remembered: Når man kommer inn på Landaasen, så er det skilt OVERALT om å ikke bruke parfyme, kremer med mye lukt, skyllemiddel etc., og for en GLEDE å se det!!
Og røyking skjer langt fra bygningen, og det er ikke lov å komme rett fra røykebua til matsal, forelesninger o.l., så det var så utrolig godt å slippe bekymre seg for å havne ved siden av noen som kunne forårsake migreneanfall! 🙏🏻😷😁
Klem fra Sylvia 😘