I dag ble det endelig en tur i skogen på meg igjen! Åååå, det var så deilig!! Snart to uker siden sist da nakken har trøblet det skikkelig til for meg i det siste, så det har gått hardt utover migrenemedisinen. Det er forøvrig den eneste legemedisinen jeg tar, og jeg liker det absolutt ikke. Men den er uunnværlig dessverre. Ellers prøver jeg å holde meg til naturmedisin så langt det er mulig.
Men i dag ble det altså en tur, og det var skikkelig vårstemning i skogen. Fulgene kvitret, det var helt nydelig temperatur, vindstille og egentlig et perfekt padlevær!!! Men jeg måtte bare holde meg i skinnet, og "nøye meg" med en skogstur. Kroppen hadde ikke taklet padling i dag.
For et år siden har jeg nok gidd blanke og bare kjørt på, og heller tatt smellen med smerter og risikert å blitt liggende rett ut i uviss tid etterpå. Men etter 21 år, så har jeg da faktisk kanskje lært (ingen garanti!!) å lytte litt mer til kroppen. Tålmodighet ovenfor meg selv har aldri vært min styrke. Det er en mening med alt her i livet tror jeg, og kanskje er det nettopp derfor jeg fikk den siste store smellen, for at jeg skulle lære akkurat det?
