Vinteren er rett rundt hjørnet. For meg har vinteren vært en tid med økt smerte og utmattelse. Jeg har trodd at jeg hadde vinterdepresjon siden jeg var 18 år. Smertene i kroppen og den utpregede utmattelsen var det ingen leger som tok alvorlig. Jeg fikk beskjed om å hvile og ta smertestillende og betennelsesdempende. Tilbud om antidepressiva. Jeg byttet leger utallige ganger. Når man ikke føler man blir hørt, slutter man til sist å si noe. Så det gjorde jeg. Jeg bet tenna sammen og kjørte på. En 20 års kamp mot min egen kropp.
Som faktisk kunne vært unngått. I legejournalen fra 2001 står det faktisk "Fibromyalgi på gang". DET ble ALDRI nevnt for meg. Alt jeg fikk høre var "Kronisk smertesyndrom" i både knær, ankler, skuldre, nakke osv.
"Du må slutte å ri"! Kan du tenke deg å høre den setningen når har planlagt å starte ridesenter siden du var 7 år? Jeg byttet lege og fikk dermed aldri den informasjonene legen hadde skrevet for seg selv om at jeg hadde fibromyalgi.
Årene gikk og jeg ble en veldig god skuespiller. Å leve slik gikk selvfølgelig ut over mye. Sosialt sett var jeg helt utenfor. Den lille energien jeg hadde porsjonerte jeg ut på det som var viktigst for meg å klare. Så alt annet måtte vike. Jeg hadde ikke noe valg. Det er utrolig hva man venner seg til! I tillegg er jeg en person som ikke liker å klage, jeg hater klaging. Til og med mine nærmeste ante ikke noe om kampen jeg hadde med meg selv. For hva skulle jeg si? Jeg hadde jo ingen forklaring på hvorfor jeg var sånn?
For halvannet år siden så sa kroppen fullstendig stopp og jeg kom til en lege som tok meg skikkelig alvorlig. "Men Sylvia, det er jo begrenset hvor lenge man kan være utbrent!! Du skal utredes for ME!" ENDELIG noen som skjønte meg!!! For en lettelse!! Den legetimen glemmer jeg aldri!
Long story short, jeg fikk diagnosen fibromyalgi og cronic fatigue syndrome i vår, og kjemper daglig for å finne balansen med hva jeg kan greie i løpet av en dag uten å gjøre for mye. Frykten for å bli liggende strakt ut igjen er alltid i tankene.
Men det er faktisk sant som de sier, "what doesn't kill you, makes you stronger!" Og det er det jeg kjenner nå. Selv om jeg er på mitt svakeste kroppslig, føler jeg meg og STERKERE enn noensinne!! Jeg gleder meg over alle de små tingen i livet, så mye at det bobler over av lykke innimellom.
Og DET føles fantastisk!!
Jeg har laget en liten video av min reise de siste to årene. Jeg laget den egentlig som en motivasjon for meg selv nå før vinteren, så det føles veldig skummelt å dele den. Men hvis det kan gi litt motivasjon til bare én person der ute som går igjennom en tøff periode, så ja, take a look! 💚
https://www.youtube.com/watch?v=CLzxB5hzAA4
