• Sylvia Moe

4 legged Happiness and some great advice from a dear friend

Snø, snø og mere snø!! ❄️⛄️💙 Det er så nydelig ute nå om dagen med all den deilige snøen som har kommet. Så lyst å vakkert, jeg får ikke nok av å se på de snødekte trærne, og å puste inn den kalde friske lufta. Jeg nyter hvert øyeblikk jeg får ute, og så har jeg vært så utrolig heldig å få en ny bestevenn i livet, en pelskledd skjønning på 4 ben, med de nydeligste øyne du kan tenke deg!! Jeg har adoptert en 7 med gammel Siberian Husky fra et koselig par i Barcelona. Han heter Lobo, som er spansk og betyr ulv. Å for en LYKKE!! 🐾🐺💙 Å være kronisk syk gjør at man er mye alene. Jeg trives veldig godt alene, men det blir jo litt ensomt innimellom. Fra å ha 22 hester på stallen, 2 hunder og to katter i huset, til et liv helt uten dyr er absolutt ikke ideelt for en dyreelsker. Men når kroppen streiket, var det ikke noe annen utvei. Men nå er sønnen blitt tenåring, og han hadde et like stort ønske som meg om å få hund igjen, så da er nok trening for Lobito sikret.

Å få denne hjerteknuseren inn i livet mitt nå, er rene medisinen. Bokstavelig talt! Elsker du dyr, kjenner du sikkert til den lykkefølelsen det gir å se dyret ditt ha det bra, leke, oppleve livsglede, og å føle gleden de viser over å være i ditt selskap. Det frigjør endorfiner i kroppen som virker smertestillende på oss. Så Lobo + Natur = Den beste medisinen 🐾🐺💙


💙Lobo har kommet til sitt rette element💙

Jeg har laget en liten video av den første uka hans i Norge som dere kan se under her ⤵️

På youtube kanalen min, i beskrivelsen under videoen, står det også litt om historien hans, og hans vanskelige start på livet, og hvordan han ble reddet fra en slem eier. Ta en titt der😊

Foruten å få en ny hjertevenn, har jeg fått innvilget 1 måneds opphold på Langaasen Rehabiliteringssenter i slutten av april. Det gleder jeg meg veldig til!! Smertelindringskurs, fysioterapi og veiledning om hvordan man kan leve med chronic fatigue er noe av det jeg ser fram til. Man finner jo løsninger selv på ting, det er jo utrolig hva man venner seg på å leve med, men det skal bli utrolig godt å få hjelp av profesjonelle over tid. Man kan alltid lære noe nytt! Er det noen av dere som leser her som har vært der, vil jeg veldig gjerne høre deres erfaringer derfra!


Nå nærmer det seg oppstart på psykomotorisk fysioterapi også, etter å ha stått på venteliste i 8 måneder. Fikk beskjed om at første time blir i starten på februar. Har hørt mye positivt om dette, så gleder meg til å endelig få kommet i gang med det!


I mellomtiden prøver jeg å få så mye healing fra naturen som mulig! Kort eller lang tur, alt ettersom hva kroppen tillater. Aksepter de dårlige dagene, og nyt de gode.



Det beste rådet fikk jeg av min kjære barndomsvenninne Line her i sommer. Jeg har tidligere aldri tillatt meg å være lei meg, eller trist, eller sint sånn ordentlig på sykdommen min. Jeg har alltid hatt en FOR positiv, og takknemlig innstilling til livet, som har gjort at jeg ikke har fått ut alle følelsene omkring sykdommen. Aldri snakket om hvordan det har vært, med INGEN! Når jeg har fått negative tanker, fordi jeg ikke har greid noe f.eks, så har jeg bare fortrengt de, og isteden tenkt at jeg er takknemmelig for at jeg ikke sitter i rullestol, eller har kreft. Og det er jo vel og bra, men det er viktig å kjenne på følelsene man får. Jeg har faktisk mistet mye til denne sykdommen, og det ER greit å være lei seg for det. Frustrert. Sint. Føl det, men ikke bli værende i følelsen. Føl det, aksepter det, og gå videre med det du har. Det rådet er med meg flere ganger i uka. Når jeg ligger i senga å vrir meg i smerte av migrene fjerde dag i strekk. Det ER lov å bli sint for at du går glipp av livet. Det ER lov å bli sint på kroppen når jeg såvidt greier å tvinge den opp, og med hovne øyne etter en natt uten søvn og i smerte, kjører min sønn til skolen når han skal avgårde på leirskole. Alle de andre mødrene og fedrene er freshe og opplagte og klar til å dra på jobb når vi vinker barna avgårde. Jeg går i svime og må hjem å legge kroppen på hvile. Det ER lov å bryte sammen i gråt, i savn over jobben du elsket og ønsker deg tilbake til. Sørg. Men gå videre. ALLTID gå videre, forsett å tenke positivt, og fortsett å være takknemlig for alt det gode her i livet! For uansett hvor vanskelig dagen enn måtte være, hold ut!! Det kommer ALLTID bedre dager! 🍀💚🍀

Tusen takk kjære Line, for det beste rådet jeg fikk! Vi ses ikke så ofte men jeg er veldig, veldig glad jeg har deg som min venn! 😘

Og hva enn dere gjør, vær snille og gode med hverandre, du vet aldri hva de rundt deg går igjennom av utfordringer. Be kind. Always. ❤️


Klem fra Sylvia



109 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
  • Facebook - Hvit Circle
  • YouTube - Hvit Circle
  • Instagram - Hvit Circle

©2018 by Green Perspective.